Økonomisk ran av pensjonister

I de siste årene har vi opplevd at landets pensjonister har fått redusert sin pensjon betraktelig. Først ble trygdeavgiften økt fra 3 til 5,1 prosent. Noe som betyr at hvis du har 300 000 kroner i årlig pensjon så blir skatten din økt med 6 300 kroner i året. I tillegg økes den årlige pensjonen med lønnsoppgjøret minus 0,75 prosent. Noe som innebærer at du i løpet av 17 år har tapt et helt års pensjon. Som vi alle vet ble fjorårets lønnsoppgjør tilnærmelsesvis et nulloppgjør. Det innebar for pensjonistene med bakgrunn i at vi også får et trekk på 0,75 prosent at vi ikke engang fikk kompensert prisstigningen i 2015. Årets lønnsoppgjør ser ut til med bakgrunn i den økonomiske situasjonen at landets pensjonister heller ikke i 2016 får kompensert årets prisstigning.Dette må betraktes som et svik fra både regjering og storting. Det er tross alt de som har iverksatt og vedtatt disse endringene for pensjonistene. Det minste man burde kunne forvente var at de i allefall sørget for at landets pensjonister fikk kompensert prisstigningen når lønnsoppgjørene blir et såkalt nulloppgjør. Det beste hadde uansett hvert at regjering og storting sørget for at denne underreguleringen på 0,75 prosent ble fjernet. I den store økonomiske sammenheng betyr dette ingenting for landets økonomi. Vi må heller ikke glemme at også pensjonister betaler skatt av sin pensjon i likhet med de yrkesaktive. Hvorfor da denne forskjellsbehandlingen ?

Eldre til besvær ?

Les min kronikk i Adresseavisen fredag 20. januar. Gå inn på www.adressa.no  klikk på meninger og deretter kronikk. Lykke til med lesingen.

De eldre vår største utgiftspost ?

Statsbudsjettet for 2012 skaper det inntrykk at vi som eldre kun representerer en utgift for samfunnet. Det er gjerne slik at gjentar du en løgn mange nok ganger, så blir det til en sannhet. Vi som representerer Landslaget for offentlige pensjonister er skremt over hvor ensidig man vektlegger landets eldre. De gir fortsatt mye tilbake til storsamfunnet. Vi må ikke glemme at dagens eldre/pensjonister for de flestes vedkommende fortsatt betaler skatt av sin pensjon. Det utføres årlig frivillighetsarbeid vurdert til 30 milliarder kroner pr. år som i hovedsak utføres av eldre. Landets reiselivsbransje ville ha vært i en helt annen situasjon hadde det ikke vært for de eldre som i dag er en storforbruker av de tilbud reiselivet gir. Med andre ord de eldre representerer også en inntektsside. Det er derfor på høy tid at man nå ser de eldre i et større perspektiv enn bare som en utgiftspost.

 

Manglende respekt for pensjonister ?

Når vi ser de ulike forslag som jevnlig kommer fra myndighetene, kan vi lure på hvor respekten for landets pensjonister befinner seg. Det virker som de helt har glemt at dagens pensjonister i veldig stor grad har vært med på å bygge landet vårt som i dag fremstår som et av verdens beste land å bo i. I 2003 vedtok stortinget at landets pensjonister skulle ha den samme lønnsutviklingen som de yrkesaktive. I 2009 vedtok det samme storting at landets pensjonister fra 2011 fortsatt skal ha den samme lønnsutviklingen som de yrkesaktive, men med et fratrekk på 0,75%. Hvilken tillit innebærer dette for de vedtak som stortinget til enhver tid fatter ? Nå foreligger et nytt forslag fra regjeringen hvor de foreslår at pensjonister som frem til i dag har betalt 3% til folketrygden, fra neste år skal betale 4,7%. Dette vil innebære en betydelig skatteskjerpelse for store grupper pensjonister. Det virker som at pensjonister er noe man bare kan skalte og valte med etter som det passer. Glemt er det faktiske forhold at pensjoner er opparbeidet gjennom et langt yrkesliv. Forslaget vitner om en nedvurdering av oss som pensjonister, som en ikke kunne tro var mulig.  Nå har også ei arbeidsgruppe i Finansdepartementet fremmet et forslag om å oppheve særfradragsordningen i skattesystemet. Dette har vært en særfradragsordning for de med store sykdomsutgifter. Det virker som de helt har glemt at det er store grupper i landet som har store sykdomsutgifter.Mange av disse er eldre mennesker med svak økonomi, og hvor muligheten til å få fradrag for sine tildels store sykdomsutgifter har stor betydning. Hvis denne muligheten nå blir fjernet vil den ramme mange mennesker som allerede står svakt. Svært mange av disse vil også være pensjonister. Alle disse vedtak/forslag vitner desverre om en manglende respekt for oss som pensjonister. Hva er det neste vi kan vente oss ?

Pensjonister – opp på barrikadene

Så har vi opplevd det igjen. Denne klare diskrimineringen av oss eldre. Denne gangen gjelder det vaksinen mot svineinfluensa. Vi som er over 65 år og ikke tilhører risikogruppene skal vente helt til slutt før vi kan bli vaksinert. Med andre ord vi vil bli de siste som vil bli vaksinert. Det kan innebære at vi ikke blir vaksinert før nærmere juletider. Det er mulig at tankegangen hos myndighetene er at vi over 65 årallikevel  ikke har så mange år igjen. Vi skal jo så  allikevel dø.

Noe av den samme diskrimineringen opplever vi i forhold til forsikring. I forsikringsvilkårene for fører-/passasjerulykkesforsikring står følgende : «Forsikringen omfatter ulykkesskade som rammer fører eller passasjer inntil 75 år som befinner seg i eller på bilen.» Nok engang en klar diskriminering. Forsikringen må vi betale, men eventuelle skader får vi ikke dekket sålenge vi er over 75 år.

Denne klare diskrimineringen opplever vi også på mange andre områder. Det skal være nok å nevne forskjellsbehandlingen når det gjelder grunnpensjonen. Er du så uheldig å være gift får du 15% mindre grunnpensjon enn de som er single. Vi ser det også på minstefradraget. Her får vi som er pensjonister et mindre fradrag enn de yrkesaktive. I 2003 lovte stortinget at vi som pensjonister skal ha en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen til de yrkesaktive. Allerede etter 6 år gjør stortinget helomvending ved at de nå har slått fast at lønnsutviklingsprosenten plusses på gjeldene pensjon for deretter å redusere denne med 0,75%. Vi ser det også i forhold til de eldre og tannhelse. På mange måter en overmoden sak. Her ble det under valgkampen skapt inntrykk av at vi som eldre og pensjonister skulle få tilnærmeligvis gratis tannbehandling med en liten egenandel. Slik har det ikke blitt. De som er 75 år og eldre skal kun få en vanlig tannsjekk gratis. Trenger du noe mere må du selv betale. Med tanke på priser på tannbehandling er det mange som ikke vil kunne få gjort det helt nødvendige med sine tenner. Slik skal det ikke være. Vi må ikke glemme at veldig mange pensjonister har tildels lave pensjoner. De som uansett vil komme verst ut er minstepensjonistene. Selv om de fra 2010 vil få en pensjon lik 2 G som vil utgjøre ca 145 000 kroner i brutto pr. år, er ikke det så mye å rope hurra for. Selv om mange politikere vil mene noe annet. Men de vil jo heller aldri oppleve en slik minsteinntekt å klare seg med. Slik kan jeg fortsette.

Hvor lenge skal vi som eldre akseptere en slik forskjellsbehandling, i et av verdens rikeste land. Vi utgjør i dag vel 1 million personer av landets befolkning. Det er kanskje på høy tid at vi samler oss og i fellesskap krever vår rett, som var et slagord i arbeiderbevegelsen for noen tiår siden. Kanskje det er på høy tid at vi nå klatrer opp på barrikadene for å få fjernet alle former for diskriminering vi som eldre opplever i dag.

 

 

 

Valget er over – hva nå med oss eldre ?

Valger er over og ikke minst var fokuset fra de ulike politiske partiene rettet mot de eldre og deres situasjon. Her var lovnadene mange, spesielt når det gjaldt å satse på økt utbygging av syke – og aldershjem. Dette er selvsagt en helt nødvendig prioritering når vi allerede har mangel på plasser, samtidig som antall eldre vil øke kraftig i årene som kommer. Samtidig viste valgkampen at de politiske partiene ikke helt har tatt inn over seg at de fleste av oss pensjonister er svært oppegående, i god form, reiser mye og deltar i ulike aktiviteter i samfunnslivet. I likhet med resten av befolkningen er også vi opptatt av skole, samferdsel, helse, kultur og andre sider av norsk politikk. Med andre ord vi er ikke på noen måte en homogen gruppe. Det er derfor på høy tid at norsk eldreomsorg blir noe mer enn en ensidig fokus på enten institusjoner eller hjemmebaserte tjenester.

 Hvis de politiske partiene virkelig er opptatt av oss eldre og ikke bare ser nytten av oss under valgkamper og festtaler bør de nå komme oss i møte i saker vi har kjempet for lenge. Saker som vi opplever som svært diskriminerende. Derfor bør de nå sørge for at :

– grunnpensjonen blir endret slik at den blir lik uansett sivilstand.

– videre at minstefradraget blir likt når det gjelder pensjonister og yrkesaktive

– oppretthold stortingsvedtaket fra 2003 om at framtidig regulering skal gi pensjonister med folketrygdpensjon en inntektsutvikling minst på linje med utviklingen til de yrkesaktive. Isteden for den helomvendingen stortinget gjorde i år om at lønnsutviklingsprosenten plusses på gjeldende pensjon for deretter å redusere denne med 0,75%.

Ovenstående har vært en fanesak for pensjonistorganisasjonene i en årrekke, uten at de er blitt hørt. Det er heller ingenting som tilsier en slik forskjellsbehandling. Vi må heller ikke glemme at mange pensjonister har lav eller middels pensjon. For disse vil det ha stor økonomisk betydning hvis en slik skjevhet blir fjernet. Hvis de politiske partiene i den kommende stortingsperioden sørger for å rette opp den skjevheten blir også partienes vilje til en mer offensiv eldrepolitikk noe mer enn en talemåte i festtaler eller valgkamp.

Det er på høy tid at de politiske partiene legger seg på minne at vi utgjør en vesentlig velgergruppe. I år var antallet stemmeberettigede 3 534 000. Av disse var 1 019 000 velgere over 60 år. Det vil si ca 29%. Ingen annen aldersgruppe har heller så stor oppmøteprosent som de over 60 år, nemlig 80 prosent. Noe å tenke på for våre stortingspolitikere når politikk og vedtak skal utformes i de kommende fire år. Så får vi se i de nærmeste årene hvor stor den politiske viljen er når det gjelder å komme oss eldre i møte.

Psykisk utviklingshemmede og arbeidstilbud

Rådmannen i Trondheim kommune besluttet for kort tid siden og nedlegge Ladejarlen Kafe og Bakeri som har vært et arbeidstilbud for psykisk utviklingshemmede. I motsetning til mange andre dagtilbud så har dette vært et meningsfullt arbeid for denne gruppen og fungert godt siden 1991. Den kommunale administrasjonen har kommet til at dette er blitt for kostbart. Her skal det spares. I iveren med å foreta kostnadskutt går de løs på de som står svakest i samfunnet. Riktignok viser kommunen til at de det her gjelder vil bli overført til et av de andre dagtilbudene de har. For oss som er såkalt funksjonsfriske vet allikevel hvilken betydning det har å kunne gå til en jobb som oppleves som meningsfylt. Arbeid er nemlig en svært viktig del av vår livskvalitet. Blir den redusert påvirker det oss også i andre sammenheng. Det gjelder like mye for de som har en eller annen funksjonshemming. Dette er ikke første gang det skjer i en av våre mange kommuner når det gjelder arbeid for psykisk funksjonshemmende. Som om ikke dette er nok kom nedleggelsen av Ladejarlen Kafe og Bakeri nærmest på dagen. Her er nærmest ikke de mest elementære reglene i arbeidslivet blitt fulgt. Det er ikke slik man behandler mennesker enten de er såkalte funksjonsfriske eller med en eller annen funksjonshemming.Det er trist at vi i vårt samfunn har kommet dit hen at vi ikke lenger har råd til å tilby meningsfullt arbeid til en gruppe mennesker som trenger det mer enn noen annen. De psykisk utviklingshemmede ønsker også å utvikle seg i en arbeidssammenheng, men det får de tydeligvis ikke lov til. Vi har penger på bok, og vi slår oss på brystet om at Norge er et velferdssamfunn og et av de beste land å bo i. Når vi ser hva som her skjer, så kan ikke det stemme. Det må nå bli slutt med en så nedverdigende behandling av en gruppe mennesker som tvertimot fortjener all vår støtte.